blafre
Fra Wiktionary
Innhold |
Norsk [rediger]
Verb [rediger]
blafre
- å bevege seg, slå i lufta, etter vind
Etymologi [rediger]
fra blaffe
Grammatikk [rediger]
| Bøyning (regelrett) | |||||||
| Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | ||
| å blafre | blafrar | blafra | har blafra | blafre / blafra / blafr | blafrande | (Nynorsk) | |
| å blafre | blafrer | blafra | har blafra | blafr | blafrende | (Bokmål) | |
| å blafre | blafrer | blafret | har blafret | blafr | blafrende | (Bokmål/Riksmål) | |
