blakk

Norsk

blakk (Bokmål/Riksmål/Nynorsk) fra norrønt blakkr

1. blekgul eller blekt brunaktig / blakt gress - en blakk hest (Blakken)

   blek, matt

2. ’’(slang)’’ mangle penger / jeg spilte meg helt blakk på det kasinoet

   pengelens, fattig

Faste uttrykk

• blakk som ei kirkerotte.

Grammatikk

Grad

• Bokmål
  

blakk - blakkere - blakkest

• Nynorsk
  

Antonymer

1. rik, velstående, velhavende, bemidlet, formuende

Etymologi

Fra norrønt blakkr, som betegnet den bleke gulfargen til noen hester, ble også brukt som substantiv i betydningen "hest", på samme måte som Blakken i dag.

Uten penger

• Engelsk: broke en(en)
• Fransk: fauché fr(fr)
• Russisk: бедный ru(ru)
• Spansk: pelado es(es)
• Tysk: pleite de(de)