blinde

Se også: blende og forblinde

Norsk

Verb

blinde (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

1. gjøre (varig) blind

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp
å blinde	blindar	blinda	har blinda	blinde / blinda / blind	blindande	(Nynorsk)
å blinde	blinder	blinda	har blinda	blind	blindende	(Bokmål)
å blinde	blinder	blindet	har blindet	blind	blindende	(Bokmål/Riksmål)

Oversettelser

gjøre blind

dansk: blinde da(da) engelsk: blind en(en)

fransk: aveugler fr(fr) svensk: förblinda sv(sv)

Adjektiv

blinde

Bestemt form av blind.

Flertall av blind.