blinde

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk
Se også: blende og forblinde

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

blinde (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. gjøre (varig) blind

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp
å blinde blindar blinda har blinda  blinde / blinda / blind blindande (Nynorsk)
å blinde blinder blinda har blinda  blind blindende (Bokmål)
å blinde blinder blindet har blindet  blind blindende (Bokmål/Riksmål)

Oversettelser[rediger]

Adjektiv[rediger]

blinde

Bestemt form av blind.

Flertall av blind.