blindvei
Fra Wiktionary
Innhold |
Norsk [rediger]
Substantiv [rediger]
blindvei m (Bokmål), c (Riksmål)
- (trafikk) Vei eller gate man bare kan kjøre inn i - og ut fra - i den ene enden.
- (overført) Løsning eller prosess som viser seg ikke å lede til ønsket resultat.
Andre former [rediger]
- blindveg (Bokmål/Nynorsk)
Etymologi [rediger]
Grammatikk [rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| en blindvei | blindveien | blindveier | blindveiene | (Bokmål/Riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Synonymer [rediger]
Oversettelser [rediger]
Vei som ikke fører noe sted, stopper
Ikke fruktbar løsning