blindvei

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk
Det internasjonale veiskilt for blindvei.

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

blindvei m (Bokmål), c (Riksmål)

  1. (trafikk) Vei eller gate man bare kan kjøre inn i - og ut fra - i den ene enden.
  2. (overført) Løsning eller prosess som viser seg ikke å lede til ønsket resultat.

Andre former[rediger]

Etymologi[rediger]

blind +‎ vei

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en blindvei blindveien blindveier blindveiene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer[rediger]

Oversettelser[rediger]