bom
Fra Wiktionary
Innhold |
[rediger] Norsk
[rediger] Substantiv
bom
- en stang eller et stengsel i tre eller metall som sperrer en vei (bomvei), jernbaneovergang eller et ferjeleie
- på skip: et langskips rundholt av tre eller metall
- (sport) et apparat med en vannrett bjelke hevet over bakkenivå benyttet i turnøvelser for kvinner
- en sammenhengende kjede av tømmer som er plassert for å lede eller samle tømmer under fløting
- en valse i en vevstol
- godset mellom to riflinger (styrespor) i en rifle eller et annet våpen
- mangel på treff på et mål
[rediger] Grammatikk
| Bøyning (uregelrett substantiv hankjønn, med dobbel m i flertall) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein bom | bommen | bommar | bommane | nynorsk |
| en bom | bommen | bommer | bommene | bokmål/riksmål |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
