brenne

Norsk

Verb

brenne (Bokmål/Riksmål/Nynorsk) (intransitivt)

1. være i brann, stå i flammer

   Se hvordan veden brenner.

2. fortæres av ild

   huset brenner, skogen brant ned

3. være eller føles varm (også overført)

   blodet brenner i årene

   Pengene brenner i lommene mine.

4. svi, verke

   halsen brant av tørste

Merk: verbet er intransitivt, det kan ikke forbindes med objekt

Grammatikk

• Bokmål og riksmål

Å brenne - brenner - brant - har brent

• Nynorsk

Å brenne - brenn/[brenner] - brann - har brunne/brunni

Faste uttrykk

• det brant lystig
• brenne for noe
• føle jorde brenne under seg
• brenne inne
• brenne alle broer

Oversettelser

• Engelsk: burn
• Fransk: brûler
• Spansk: arder
• Tysk: brennen

Synonym

flamme (opp), blusse, gløde, knitre, ulme

Etymologi

Av det norrøne intransitive verbet brenna, med samme betydning

Beslekta ord

brenning

Verb

brenne (Bokmål/Riksmål/Nynorsk) (transitivt)

1. la være tent, la brenne

   brenne bål, vi brente lys i går

2. tilintetgjøre med ild

   han brente brevet

3. behandle med varme

   brenne kaffe, brente mandler

4. skade med varme

   brenne fingrene på kokeplaten

5. varme sterkt

   sola brente

6. i idrett: ikke score

   brenne et straffespark

Merk: verbet er transitivt, det kan forbindes med objekt

Grammatikk

• Bokmål og riksmål

Å brenne - brenner - brente - har brent

• Nynorsk

Å brenne - brenner - brende/[brente] - har brent/[brend]

Faste uttrykk

• brenne seg inn i en
• brenne alle broer
• den brente jords taktikk
• brent barn skyr ilden

Oversettelser

• Engelsk: burn, roast, scorch
• Fransk: brûler
• Spansk: quemar, tostar
• Svensk: brinna, bränna
• Tysk: brennen

Synonym

flambere, forbrenne, varme, destillere

Etymologi

Av det transitive norrøne verbet brenna, med samme betydning

Beslekta ord

brenning

Substantiv

brenne n (Bokmål/Riksmål)

1. vedbrensel, brensel til et bål

   legge brenne på bålet, hugge trær til brenne

Grammatikk

Bøyning (substantiv intetkjønn uten flertall)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
et brenne	brennet	Telles ikke		bokmål
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

• Engelsk: wood, firewood
• Fransk: bois
• Spansk: leña
• Tysk: Holz, Brennholz

Synonym

ved, brensel, tre, treverk

Etymologi

Avledet av det intransitive verbet brenne.

Beslekta ord

brenne (verb), brenning

Område

Brukes mest litterært.

Kilde

Norsk ordbok

Substantiv

brenne f (Nynorsk)

1. avsvidd stykke i skog eller på fjell

   han såg seg om i brenna

2. det å brenne inne en fiende

   dei vart offer for brenna

Etymologi

Av det norrøne substantivet brenna, med betydningen brenning av hus, likbrenning på bål og det å brenne mennesker inne.

Beslekta ord

brenning, brenne (verb)

Grammatikk

Bøying (regelrett substantiv hokjønn)
Eintal		Fleirtal
Ubunden	Bunden	Ubunden	Bunden
ei brenne	brenna	brenner	brennene	(Nynorsk)
ei brenna	brenna	brennor	brennone	(Nynorsk sideform)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Oversettelser

• Engelsk: scorched forest
• Fransk: forêt brûlé (brent skog)
• Tysk: verbrannte wald (avsvidd skog)