brenne
Innhold |
[rediger] Norsk
[rediger] Verb
brenne (Bokmål/Riksmål/Nynorsk) brenne
- være i brann, stå i flammer
- veden brenner
- fortæres av ild
- huset brenner, skogen brant ned
- være eller føles varm
- blodet brenner i årene
- svi, verke
- halsen brant av tørste
Merk: verbet er intransitiv, det kan ikke forbindes med objekt
[rediger] Bøyning
- Bokmål og riksmål
Å brenne - brenner - brant - har brent
- Nynorsk
Å brenne - brenn/[brenner] - brann - har brunne/brunni
[rediger] Faste uttrykk
- det brant lystig
- brenne for noe
- føle jorde brenne under seg
- brenne inne
- brenne alle broer
Oversettelser
[rediger] Synonym
flamme (opp), blusse, gløde, knitre, ulme
[rediger] Etymologi
Av det norrøne intransitive verbet brenna, med samme betydning
[rediger] Beslekta ord
[rediger] Verb (transitivt)
brenne (Bokmål/Riksmål/Nynorsk) brenne
- la være tent, la brenne
- brenne bål, vi brente lys i går
- tilintetgjøre med ild
- han brente brevet
- behandle med varme
- brenne kaffe, brente mandler
- skade med varme
- brenne fingrene på kokeplaten
- varme sterkt
- sola brente
- i idrett: ikke score
- brenne et straffespark
Merk: verbet er transitivt, det kan forbindes med objekt
[rediger] Bøyning
- Bokmål og riksmål
Å brenne - brenner - brente - har brent
- Nynorsk
Å brenne - brenner - brende/[brente] - har brent/[brend]
[rediger] Faste uttrykk
- brenne seg inn i en
- brenne alle broer
- den brente jords taktikk
- brent barn skyr ilden
Oversettelser
- Engelsk: burn, roast, scorch
- Fransk: brûler
- Spansk: quemar, tostar
- Svensk: brinna, bränna
- Tysk: brennen
[rediger] Synonym
flambere, forbrenne, varme, destillere
[rediger] Etymologi
Av det transitive norrøne verbet brenna, med samme betydning
[rediger] Beslekta ord
[rediger] Norsk (bokmål)
[rediger] Substantiv
brenne n (Bokmål/Riksmål)
- vedbrensel, brensel til et bål
- legge brenne på bålet, hugge trær til brenne
[rediger] Bøyning
| Bøyning (substantiv intetkjønn uten flertall) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| et brenne | brennet | Telles ikke | bokmål | |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser
[rediger] Synonym
[rediger] Etymologi
Avledet av det intransitive verbet brenne.
[rediger] Beslekta ord
brenne (verb), brenning
[rediger] Område
Brukes mest litterært.
[rediger] Kilde
[rediger] Norsk (nynorsk)
[rediger] Substantiv
brenne f (Nynorsk)
- avsvidd stykke i skog eller på fjell
- han såg seg om i brenna
- det å brenne inne en fiende
- dei vart offer for brenna
[rediger] Bøyning
| Bøying (regelrett substantiv hokjønn) | ||||
| Eintal | Fleirtal | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubunden | Bunden | Ubunden | Bunden | |
| ei brenne | brenna | brenner | brennene | (Nynorsk) |
| ei brenna | brenna | brennor | brennone | (Nynorsk sideform) |
| For genitiv av substantiv, se eigeform. | ||||
Oversettelser
- Engelsk: scorched forest, perish in the flames (omkomme i flammene)
- Fransk: forêt brûlé (brent skog), périr dans les flammes (omkomme i flammene)
- Spansk: quemado
- Tysk: verbrannte wald (avsvidd skog), verbrennen (brenne inne)
[rediger] Etymologi
Av det norrøne substantivet brenna, med betydningen brenning av hus, likbrenning på bål og det å brenne mennesker inne.
[rediger] Beslekta ord
brenning, brenne (verb)
