brent

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

brent

  1. Perfektum partisippbøyning av verbet å brenne

Adjektiv

brent

  1. svidd, skadet av ild
  2. som har blitt brent

Bøyning[rediger]

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
brent brent brent brente brente (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)
Gradbøyning[rediger]

Brent - mer brent - mest brent

Eksempler[rediger]

  1. kjelen er brent
  2. restene av det brente flagget lå i sanden

Faste uttrykk[rediger]

Oversettelser

Synonym[rediger]

svidd, brannskadet, flambert, etset

Etymologi[rediger]

Egentlig verbet brenne i perfektum partisipp

Beslekta ord[rediger]

brenne (verb og substantiv), brenning