brent
- Se også: Brent
Norsk[rediger]
Adjektiv[rediger]
brent (bokmål/riksmål)
- svidd, skadet av ild
- som har blitt brent
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Samsvarsbøying (regelrett) | |||||
| Ubestemt | Bestemt | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | ||||
| Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
| brent | brent | brent | brente | brente | (bokmål/riksmål/nynorsk) |
| Gradbøying (mer/meir-mest) | |||
|---|---|---|---|
| Positiv | Komparativ | Superlativ | |
| brent | meir brent | mest brent | (nynorsk) |
| brent | mer brent | mest brent | (bokmål/riksmål) |
Eksempler[rediger]
- kjelen er brent
- restene av det brente flagget lå i sanden
Faste uttrykk[rediger]
- brent barn skyr ilden
- den brente jords taktikk
Oversettelser[rediger]
Synonymer[rediger]
svidd, brannskadet, flambert, etset
Etymologi[rediger]
Egentlig verbet brenne i perfektum partisipp
Beslektede termer[rediger]
brenne (verb og substantiv), brenning
Verb[rediger]
brent (bokmål/riksmål)
- bøyningsform av brenne