brikke
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
brikke m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- slags skive eller plate som brukes for å bære ting eller som underlag på et bord ell. l.
- (brettspill) lite, gjerne rundt eller figurformet, stykke tre, plastikk el.lign. som symboliserer en verdi eller en spillers råderett
Etymologi[rediger]
Uttale[rediger]
IPA: [bri`k:ə]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ei brikke | brikka | brikker | brikkene | (bokmål/nynorsk) |
brikke | brikken | brikker | brikkene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser[rediger]
underlag
|
brettspillfigur
Referanser[rediger]
- «brikke» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «brikke» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).