brille

Et par briller

Norsk

Substantiv

brille m (Bokmål), f (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

1. korrektionsglass eller beskyttelse for øynene bestående av slipt glass eller plast, som kan være farget eller ufarget

   Hvor er brillene mine?

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ei brille	brilla	briller	brillene	(Bokmål/Nynorsk)
ei brilla	brilla	brillor	brillone	(Nynorsk sideform)
en brille	brillen	briller	brillene	(Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Den vanligste utformingen - to glass i en ramme som bæres på nesen med brillearmer hektet bak ørene - oppfattes som et par briller. Ordet brukes derfor normalt i flertall på norsk (og en god del andre språk).

Hyponymer

• monokkel
• solbriller
• vernebriller

Faste uttrykk

• et par briller

Oversettelser

Oversettelser

engelsk: glasses en(en) pl., spectacles en(en) pl. fransk: lunettes fr(fr) pl.

svensk: glasögon sv(sv) pl. tysk: Brille de(de) f