brud

Brud kledd i hvitt, med bukett blomster

Norsk

Substantiv

brud m (Bokmål), f (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

1. en kvinne som skal gifte seg, eller som nettopp har blitt gift

Andre former

• brur

Grammatikk

Bøying (regelrett substantiv hokjønn)
Eintal		Fleirtal
Ubunden	Bunden	Ubunden	Bunden
ei brud	bruda	bruder	brudene	(Bokmål/Nynorsk)
	brudi			(Nynorsk sideform)
en brud	bruden	bruder	brudene	(Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Se også

• brudekjole
• brudgom

Oversettelser

• dansk: brud da(da) c
• engelsk: bride en(en)
• spansk: novia es(es)
• svensk: brud sv(sv) c
• tysk: Braut de(de) f

Dansk

Substantiv

brud c

1. brud
2. snømus

brud n

1. brudd

Svensk

Substantiv

brud c

1. brud