bryter

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

bryter m (bokmål), c (riksmål)

  1. noe eller noen som bryter noe
    1. kort for lysbryter, strømbryter
  2. (sport) en som driver med bryting

Andre former[rediger]

Uttale[rediger]

IPA: [bry:`tər]

Lyd, bryter (substantiv), (Oslouttale)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Etymologi[rediger]

bryte + -er

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
bryter bryteren brytere bryterne (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Verb[rediger]

bryter (bokmål/riksmål)

  1. bøyningsform av bryte

Uttale[rediger]

Lyd, bryter (presensform av å bryte), (Oslouttale)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Referanser[rediger]