bukk

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

En sauebukk.
En bukk av treverk

Substantiv[rediger]

bukk m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. hanndyr hos flere mindre drøvtyggere, som geit og reinsdyr
  2. betegnelse på en tabbe, blant annet brukt i sjakk
  3. konstruksjon av treverk el.lign. som står på fire ben, brukt som underlag eller støtte for noe
  4. (sport) gymnastikkapparat til hopp, bestående av en kort, lærpolstret kropp med fire justerbare ben
  5. en liderlig mann

Etymologi[rediger]

Fra norrønt bukkr, fra gammelhøytysk boc, fra urgermansk bukkaz, fra urindoeuropeisk bhug̑- («vær», «sauebukk»)

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein bukk bukken bukkar bukkane (nynorsk)
en bukk bukken bukker bukkene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Synonymer[rediger]

(hanndyr) hann
(utsvevende mann) satyr
(konstruksjon av treverk) krakk, trebukk
(gymnastikkapparat) hest

Avledede termer[rediger]

(hanndyr) geitebukk, reinsdyrbukk
(utsvevende mann) horebukk, jålebukk, stribukk
(konstruksjon av treverk) sagbukk

Oversettelser[rediger]

Substantiv 2[rediger]

bukk n (bokmål), m og n (nynorsk), n (riksmål)

  1. kortvarig fremoverbøying av hodet og overkroppen

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
bukk bukket bukk bukkene (bokmål/riksmål)
eit bukk bukket bukk bukka (nynorsk)
ein bukk bukken bukkar bukkane (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Hyperonymer[rediger]

Beslektede termer[rediger]

Relaterte termer[rediger]

  • nikk (hilsen som utføres ved kun å bøye nakken kortvarig frem og tilbake)

Oversettelser[rediger]