bukse
Fra Wiktionary
Innhold |
[rediger] Norsk
[rediger] Substantiv
bukse m (Bokmål), f (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)
- klesplagg som dekker bena; brukes både i entall og flertall (par) for én bukse.
[rediger] Etymologi
Fra nedertysk buxe, egentlig buckhose («brok av bukkeskinn»).
[rediger] Bøyning
| Bøyning (regelrett) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ei bukse | buksa | bukser | buksene | (Bokmål/Nynorsk) |
| ei buksa | buksa | buksor | buksone | (Nynorsk sideform) |
| en bukse | buksen | bukser | buksene | (Bokmål/Riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
