bunn
Fra Wiktionary
Innhold |
[rediger] Norsk
[rediger] Substantiv
bunn m (Bokmål), c (Riksmål)
- Nederste del i noe.
[rediger] Andre skrivemåter
- botn (bokmål, nynorsk)
[rediger] Etymologi
[rediger] Grammatikk
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| en bunn | bunnen | bunner | bunnene | (Bokmål/Riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
