campingvogn

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

campingvogn m (Bokmål), f (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. Vogn laget som et lite hus, med hjul og hengerfeste, slik at man kan feste den til en personbil og kjøre med den, brukes i forbindelse med ferie etc.

Etymologi[rediger]

camping +‎ vogn

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei campingvogn campingvogna campingvogner campingvognene (Bokmål/Nynorsk)
en campingvogn campingvognen campingvogner campingvognene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Se også[rediger]

Oversettelser[rediger]