campingvogn
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
campingvogn m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- (turisme) Vogn laget som et lite hus, med hjul og hengerfeste, slik at man kan feste den til en personbil og kjøre med den, brukes i forbindelse med ferie etc.
Etymologi[rediger]
Uttale[rediger]
- IPA: /ˈkæmpiŋvɔŋn/
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hokjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ei campingvogn | campingvogna | campingvogner | campingvognene | (bokmål/nynorsk) |
| en campingvogn | campingvognen | campingvogner | campingvognene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||