dør

(1)

Norsk

Substantiv

dør m (Bokmål), f (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

1. del av vegg som kan åpnes slik at det blir en åpning i veggen

Grammatikk

Bøying (regelrett substantiv hokjønn)
Eintal		Fleirtal
Ubunden	Bunden	Ubunden	Bunden
ei dør	døra	dører	dørene	(Bokmål/Nynorsk)
	døri			(Nynorsk sideform)
en dør	døren	dører	dørene	(Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Avledede ord

• døråpning
• dørhåndtak

Oversettelser

Del av vegg som kan åpnes

dansk: dør da(da) c engelsk: door en(en) esperanto: pordo eo(eo) gresk: πόρτα el(el) f, θύρα el(el) f

interlingua: porta ia(ia) portugisisk: porta pt(pt) spansk: puerta es(es) f svensk: dörr sv(sv) tysk: Tür de(de)

Verb

dør

1. presens av dø

Dansk

Substantiv

dør

1. dør