dag

Fra Wiktionary

Innhold 1 Norsk 1.1 Substantiv 1.1.1 Bøyning 1.1.2 Antonym 1.1.3 Avledete uttrykk 1.1.4 Oversettelser 2 Afrikaans 2.1 Substantiv 3 Svensk 3.1 Substantiv

[rediger] Norsk

[rediger] Substantiv

dag m

1. tidsperiode i døgnet
2. tidsregning i året

[rediger] Bøyning

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein dag	dagen	dagar	dagane	(nynorsk)
en dag	dagen	dager	dagene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

[rediger] Antonym

• natt

[rediger] Avledete uttrykk

dag- dagbarn dagbok dagbokføre dagboksopptegnelse dagbot/dagsbot dagbrudd dagdriver dagdrøm dagdrømmer dagelang dagen derpå dagen-derpå-stemning dages dagevis daggammel

daggry daghavende daghjem daghjemplass/daghjemsplass dagjeldende dagkone dagleier daglengde daglig dagligdags dagligvareforretning daglilje daglønner dagmamma dagmann dagne

dagning dagnær dagpasient dagpendle dagpendler dagpenger dagsbefaling dagsbehov dagsbrev dagseddel dagsette dagsform dagslys dagslån dagslånsrente

dagsmarsj dagsnytt dagsommerfugl dagsorden dagsordre dagsrasjon dagstur dagstursekk dagstøtt dagsverk dagsykehus dagtall dagtinge dagvakt dagviss

[rediger] Oversettelser

[rediger] Afrikaans

[rediger] Substantiv

dag (flertall: dae)

1. dag

[rediger] Svensk

[rediger] Substantiv

dag

1. dag