dekke

Norsk

Substantiv

dekke n (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

1. noe som dekker over, ting som skjuler, beskytter

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
et dekke	dekket	dekker	dekkene	(Bokmål/Riksmål)
et dekke	dekket	dekker	dekka	(Bokmål)
eit dekke	dekket	dekke	dekka	(Nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Hypernymer

• lag

Verb

dekke (Bokmål/Riksmål/Nynorsk sideform)

1. skjule, gjemme, hindre i å bli sett eller oppdaget
2. kle inn eller legge over, sette servise og lignende utover bord
3. beskytte, verne
4. vere lik, like stor som
5. nå ut til et område
6. dekk! til hund, legg deg.

Andre former

• dekkje, tekkje (Nynorsk)

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp
å dekke	dekker	dekka	har dekka	dekk	dekkende	(Bokmål)
å dekke	dekker	dekket	har dekket	dekk	dekkende	(Bokmål/Riksmål)
å dekke	dekker	dekte	har dekt	dekk		(Bokmål/Nynorsk sideform)

Oversettelser

Skjule

engelsk: cover en(en)