diagonal

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Etymologi[rediger]

Gjennom latin, fra gresk dia- og gonia «vinkel».

Substantiv[rediger]

diagonal m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. Noe som er satt diagonalt eller tvers igjennom noe.
  2. (geometri) Rett linje fra ett hjørne i en mangekant til et annet, uten at linjen treffer noen side.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein diagonal diagonalen diagonalar diagonalane (Nynorsk)
en diagonal diagonalen diagonaler diagonalene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Oversettelsene nedenfor trenger å bli sjekket og satt inn under riktig betydning. (Hjelp)

Adjektiv[rediger]

diagonal (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. skråttløpende; som går på skrått

Grammatikk[rediger]


Avledede ord[rediger]

Oversettelser[rediger]


Engelsk[rediger]

Adjektiv[rediger]

diagonal (komparativ diagonaler, superlativ diagonalest)

  1. diagonal

Substantiv[rediger]

diagonal (flertall: diagonals)

  1. diagonal

Spansk[rediger]

Adjektiv[rediger]

diagonal m og f (flertall diagonales)

  1. diagonal

Substantiv[rediger]

diagonal m (flertall diagonales)

  1. diagonal

Svensk[rediger]

Adjektiv[rediger]

diagonal

  1. diagonal

Avledede ord[rediger]

Substantiv[rediger]

diagonal felleskjønn

  1. diagonal