diagonal

Norsk

Etymologi

Gjennom latin, fra gresk dia- og gonia «vinkel».

Substantiv

diagonal m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

1. Noe som er satt diagonalt eller tvers igjennom noe.
2. (geometri) Rett linje fra ett hjørne i en mangekant til et annet, uten at linjen treffer noen side.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein diagonal	diagonalen	diagonalar	diagonalane	(Nynorsk)
en diagonal	diagonalen	diagonaler	diagonalene	(Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

Oversettelsene nedenfor trenger å bli sjekket og satt inn under riktig betydning. (Hjelp)

Oversettelser som bør sjekkes

engelsk: diagonal en(en)

spansk: diagonal es(es) m svensk: diagonal sv(sv) c

Adjektiv

diagonal (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

1. skråttløpende; som går på skrått

Grammatikk

    Bøyning av diagonal

	Ubestemt	Bestemt	Gradbøyning
han- og hunkjønn	diagonal	diagonale	Komparativ	diagonalere (bokmål/riksmål) diagonalare (nynorsk)
intetkjønn	diagonalt	diagonale	Superlativ	diagonalest, diagonaleste
flertall	diagonale	diagonale

Avledede ord

• diagonalt

Oversettelser

Som går på skrå

engelsk: diagonal en(en)

spansk: diagonal es(es) svensk: diagonal sv(sv)

Engelsk

Adjektiv

diagonal (komparativ diagonaler, superlativ diagonalest)

1. diagonal

Substantiv

diagonal (flertall: diagonals)

1. diagonal

Spansk

Adjektiv

diagonal m og f (flertall diagonales)

1. diagonal

Substantiv

diagonal m (flertall diagonales)

1. diagonal

Svensk

Adjektiv

diagonal

1. diagonal

Avledede ord

• diagonalt

Substantiv

diagonal c

1. diagonal