dikotomi
Fra Wiktionary
- Se også: klassifikasjon
Innhold |
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
dikotomi m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)
- todeling
- (mat.) deling i to fullstendige og disjunkte underklasser
- (bot.) gaffelforgrening
Etymologi (opprinnelse)[rediger]
Fra gammelgresk διχοτομία. Prefikset διχο (dicho-) er avledet fra δίχα (dicha, «todelt») og suffikset τομία (-tomia) er avledet fra τέμνω (temnein, «å skjære»).
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein dikotomi | dikotomien | dikotomiar | dikotomiane | (Nynorsk) |
| en dikotomi | dikotomien | dikotomier | dikotomiene | (Bokmål/Riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Eksempler[rediger]
- mann og kvinne
- sann og usann
- like og ulike naturlige tall (partall og oddetall)
