dikotomi
- Se også: klassifikasjon
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
dikotomi m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- todeling
- (matematikk) deling i to fullstendige og disjunkte underklasser
- (botanikk) gaffelforgrening
Eksempler[rediger]
- mann og kvinne
- sann og usann
- like og ulike naturlige tall (partall og oddetall)
Etymologi[rediger]
Fra gammelgresk διχοτομία. Prefikset διχο (dicho-) er avledet fra δίχα (dicha, «todelt») og suffikset τομία (-tomia) er avledet fra τέμνω (temnein, «å skjære»).
Avledede termer[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein dikotomi | dikotomien | dikotomiar | dikotomiane | (nynorsk) |
| en dikotomi | dikotomien | dikotomier | dikotomiene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser[rediger]
todeling