dilettant
Fra Wiktionary
Innhold |
Norsk [rediger]
Substantiv [rediger]
dilettant
- (nedsettende) Negativ omtale om en person som utgir seg for å ha fagkunnskap uten å ha dette i tilstrekkelig grad.
- Person som liker kunst, men har ingen stor kunnskap om dette.
- Begrep om en som kan sidestilles med amatør, en som har interesse og snakker om et fag uten å ha formel utdannelse i faget.
Etymologi [rediger]
Fra italiensk dilettante, presens partisipp av dilettare («å glede, begeistre»), fra latin delectare («å glede, begeistre»).
Grammatikk [rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein dilettant | dilettanten | dilettantar | dilettantane | (Nynorsk) |
| en dilettant | dilettanten | dilettanter | dilettantene | (Bokmål/Riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser [rediger]
som ikke har formell kompetanse
