dilettant

Norsk

Substantiv

dilettant

1. (nedsettende) Negativ omtale om en person som utgir seg for å ha fagkunnskap uten å ha dette i tilstrekkelig grad.
2. Person som liker kunst, men har ingen stor kunnskap om dette.
3. Begrep om en som kan sidestilles med amatør, en som har interesse og snakker om et fag uten å ha formel utdannelse i faget.

Etymologi

Fra italiensk dilettante, presens partisipp av dilettare («å glede, begeistre»), fra latin delectare («å glede, begeistre»).

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein dilettant	dilettanten	dilettantar	dilettantane	(Nynorsk)
en dilettant	dilettanten	dilettanter	dilettantene	(Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

som ikke har formell kompetanse

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) engelsk: dilettante en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nederlandsk: dilettant nl(nl)

russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) svensk: dilettant sv(sv) tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)