dilettant

Norsk

dilettant

(nedsettende) Negativ omtale om en person som utgir seg for å ha fagkunnskap uten å ha dette i tilstrekkelig grad.
Person som liker kunst, men har ingen stor kunnskap om dette.
Begrep om en som kan sidestilles med amatør, en som har interesse og snakker om et fag uten å ha formel utdannelse i faget.

Fra italiensk dilettante, presens partisipp av dilettare («å glede, begeistre»), fra latin delectare («å glede, begeistre»).

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt	‌
ein dilettant	dilettanten	dilettantar	dilettantane	(nynorsk)
en dilettant	dilettanten	dilettanter	dilettantene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

som ikke har formell kompetanse