dog
Fra Wiktionary
Innhold |
[rediger] Norsk (bokmål)
[rediger] Adverb
dog
[rediger] Uttale
[rediger] Engelsk
[rediger] Etymologi
Fra gammelengelsk docga, av ukjent opprinnelse, via mellomengelsk dogge. I det sekstende århundre ble det avløst av gammelengelsk hund og ble tatt opp av mange kontinentale språk, men dets opphav er et av etymologiens største mysterier.
[rediger] Uttale
[rediger] Substantiv
dog (flertall: dogs)
- hund
- (nedsettende) En treg, lite pen jente eller dame
- She’s a real dog.
- (slang) En mann.
- You lucky dog!
- (nedsettende) Noen som er moralsk lastverdige.
- You dirty dog.
- 1599 — Robert Greene, Alphonsus, King of Aragon (1599). Act 3.
- Blasphemous dog, I wonder that the earth
- Doth cease from renting vnderneath thy feete,
- To swallow vp those cankred corpes of thine.
- En pølse (hot dog)
[rediger] Avledete termer
- barking dogs seldom bite
- bird dog
- dead dog
- dog collar
- dog days
- dog eat dog
- dog my cats
- Dog Star
- dog tired
- dog year
- dog-ear, dog-eared
- dog's life
- dogged
- dogpile
- dogsbody
- every dog has its day
- go to the dogs
- guard dog
- guide dog
- hair of the dog
- hot dog
- it is easy to find a stick to beat a dog
- lapdog
- like a dog in heat/like a dog on heat
- like a dog with a bone
- police dog
- prairie dog
- put on the dog
- rain cats and dogs
- sausage dog
- see a man about a dog
- seeing-eye dog
- sheepdog
- throw it to the dogs
- tinned dog
