du

Fra Wiktionary

Innhold 1 Norsk 1.1 Pronomen 1.1.1 Etymologi 1.1.2 Grammatikk 1.1.3 Oversettelser 2 Bretonsk 2.1 Adjektiv 3 Dansk 3.1 Pronomen 3.1.1 Se også 4 Esperanto 4.1 Tallord 4.1.1 Etymologi 5 Fransk 5.1 Artikkel 5.1.1 Etymologi 6 Litauisk 6.1 Tallord 7 Svensk 7.1 Pronomen 8 Tysk 8.1 Pronomen 8.1.1 Se også

[rediger] Norsk

[rediger] Pronomen

du

1. personlrg pronomen, annan person eintal: tilhøraren

   «skal du ikkje vitje mora di snart», spurde ho han undrande

[rediger] Etymologi

Frå norrønt þú, med objektsform þik. Ordet har same opphav som dei tilsvarande pronomena i svensk, dansk, færøysk og islandsk. Slektsord med engelsk you, fransk tu og mange andre europeiske ord med tilsvarande tyding.

[rediger] Grammatikk

Personlig pronomen andre person entall
Nominativ	Akkusativ	Eieform
		Hannkjønn	Hunnkjønn	Intetkjønn	Flertall
du	deg	din	di	ditt	dine	(nynorsk)
du	deg	din	di	ditt	dine	(bokmål)

Refleksive pronomen, se seg

[rediger] Oversettelser

[rediger] Bretonsk

[rediger] Adjektiv

du

1. svart (farge)

[rediger] Dansk

[rediger] Pronomen

du

1. du (personlig pronomen 2. person entall)

[rediger] Se også

• De (høflig)

[rediger] Esperanto

[rediger] Tallord

du

1. to

[rediger] Etymologi

Fra latin duo («to»)

[rediger] Fransk

[rediger] Artikkel

du

1. «til/av den»
2. delingsartikkel, nyttast om uvisse mengder av ting (som engelsk some), men omsetjast ofte ikkje til norsk

[rediger] Etymologi

Satt saman av preposisjonen de («fra», «av») og hankjønnartikkelen le («den», «det»)

[rediger] Litauisk

[rediger] Tallord

du

1. to

[rediger] Svensk

[rediger] Pronomen

du

1. du (personlig pronomen 2. person entall)

[rediger] Tysk

[rediger] Pronomen

du (akkusativ dich, dativ dir, genitiv deiner)

1. du (personlig pronomen 2. person entall)

[rediger] Se også

• Sie (høflig)