dun

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

dun n

  1. myk underfjær fra fugler
  2. mykt hår, bl.a. begynnende sjeggvekst

Grammatikk[rediger]

Bøyning (substantiv blandingsform)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
et dun dunet dun dunene (Bokmål/Riksmål)
et dun dunet dun duna (Bokmål)
en dun dunen dunene bokmål
ei dun duna dunene bokmål
ei dun duna duner dunene (Nynorsk)
ei dun duni ()
eit dun dunet dun duna (Nynorsk)
duni ()
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synomym[rediger]

2. fjon

Oversettelser

Nederlandsk[rediger]

Adjektiv[rediger]

dun, dunne (komparaitv dunner, dunnere; superlativ dunst, dunste)

  1. tynn