dyktighet

Norsk

Substantiv

dyktighet m og f (Bokmål), c (Riksmål)

1. Egenskapen å være dyktig.
2. Resultatet av å være dyktig.

Etymologi

Fra dyktig + -het.

Antonymer

• udyktighet

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
en dyktighet	dyktigheten	dyktigheter	dyktighetene	(Bokmål/Riksmål)
ei dyktighet	dyktigheta	dyktigheter	dyktighetene	(Bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

egenskap

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) engelsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)

russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) svensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)

resultat

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) engelsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)

russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) svensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)