dyktighet

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

dyktighet m og f (Bokmål), c (Riksmål)

  1. Egenskapen å være dyktig.

Etymologi[rediger]

Fra dyktig + -het.

Antonymer[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en dyktighet dyktigheten dyktigheter dyktighetene (Bokmål/Riksmål)
ei dyktighet dyktigheta dyktigheter dyktighetene (Bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]