egenvekt

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

egenvekt m og f (bokmål), c (riksmål)

  1. (fysikk) Massetettheten eller densitet; hvor mye et stoff veier pr. volumenhet.
  2. Det noe, gjerne noe til å oppbevare eller måle noe i, veier i seg selv, uten at noe er lagt til eller uten noe belastning.
    Kofferten hadde en egenvekt på 4,2 kg.
  3. Hvor mye et kjøretøy veier, for norske forhold definert som tom bil med sjåfør på 75 kg

Andre former[rediger]

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en egenvekt egenvekten egenvekter egenvektene (bokmål/riksmål)
egenvekt egenvekta egenvekter egenvektene (bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]