eige
Norsk[rediger]
Verb[rediger]
eige (nynorsk)
- å ha ein ekslusiv råderett over
- Eg eig dette huset
Andre former[rediger]
- eie (bokmål/riksmål)
Etymologi[rediger]
Uttale[rediger]
Synonymer[rediger]
Relaterte termer[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å eige | eig | åtte | har ått | eig | eigande | (nynorsk)
|
Oversettelser[rediger]
Substantiv[rediger]
eige f og n (nynorsk)
- det å eige
- Huset har vore i familien sitt eige i fleire generasjonar.
- noko ein eig
- Skriv heile eiget i sjølmeldinga.
Andre former[rediger]
- eie (bokmål/riksmål)
Etymologi[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ei eige | eiga | eiger | eigene | (nynorsk) |
eit eige | eiget | eige | eiga | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eigeform. |
Oversettelser[rediger]
Adjektiv[rediger]
eige (nynorsk)