eksem
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
eksem m og n (bokmål), m og n (nynorsk), c og n (riksmål)
- (medisin) Sykdom som gir utslett, ikke smittsom.
Etymologi[rediger]
Uttale[rediger]
- IPA: [ekse:´m]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein eksem | eksemen | eksemar | eksemane | (nynorsk) |
| en eksem | eksemen | eksemer | eksemene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| eksem | eksemet | eksemer | eksemene | (bokmål/riksmål) |
| eksem | eksemet | eksem | eksema | (bokmål/riksmål) |
| eit eksem | eksemet | eksem | eksema | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser[rediger]
Oversettelser
Referanser[rediger]
- «eksem» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «eksem» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
Dansk[rediger]
Substantiv[rediger]
eksem c eller n
Referanser[rediger]
Svensk[rediger]
Substantiv[rediger]
eksem n