eksponent
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
eksponent m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- (matematikk) tallet som grunntallet i en potens er opphøyd i (tallet α i potensen xα)
- En eksponent angir antall ganger et tall skal multipliseres med seg selv.
- person som representerer og fremmer et fenomen
- Trommeslageren var en tidlig eksponent for jazz i Norge.
Uttale[rediger]
Beslektede termer[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein eksponent | eksponenten | eksponentar | eksponentane | (nynorsk) |
en eksponent | eksponenten | eksponenter | eksponentene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser[rediger]
tallet grunntallet i en potens er opphøyd i (tallet α i potensen xα)
person som representerer og fremmer et fenomen
Referanser[rediger]
- «eksponent» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «eksponent» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).