ekte

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Adjektiv[rediger]

ekte (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. Som er virkelig, slik det var opprinnelig, ikke falsk.

Grammatikk[rediger]

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
ekte ekte ekte ekte ekte (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)


Synonymer[rediger]

pur, genuin

Oversettelser[rediger]


Verb[rediger]

ekte (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. (foreldet) gifte seg med

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp
å ekte ektar ekta har ekta  ekte / ekta / ekt ektande (Nynorsk)
å ekte ekter ekta har ekta  ekt ektende (Bokmål)
å ekte ekter ektet har ektet  ekt ektende (Bokmål/Riksmål)

Avledede ord[rediger]

Oversettelser[rediger]