ekte

Norsk

Adjektiv

ekte (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

1. Som er virkelig, slik det var opprinnelig, ikke falsk.

Grammatikk

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt				Bestemt
Entall			Flertall
Hankjønn	Hunkjønn	Intetkjønn
ekte	ekte	ekte	ekte	ekte	(Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

Synonymer

pur, genuin

Oversettelser

Som er virkelig, opprinnelig

dansk: ægte da(da) engelsk: real en(en)

svensk: äkta sv(sv) tysk: echt de(de)

Verb

ekte (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

1. (foreldet) gifte seg med

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp
å ekte	ektar	ekta	har ekta	ekte / ekta / ekt	ektande	(Nynorsk)
å ekte	ekter	ekta	har ekta	ekt	ektende	(Bokmål)
å ekte	ekter	ektet	har ektet	ekt	ektende	(Bokmål/Riksmål)

Avledede ord

• ektefelle
• ektefolk
• ektepar
• ekteskap

Oversettelser

Gifte seg med

dansk: ægte da(da) engelsk: marry en(en)

svensk: äkta sv(sv) tysk: echten de(de)