elev

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Etymologi[rediger]

Fra fransk élever («oppdra»).

Substantiv[rediger]

elev m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. Person som er under opplæring.
  2. disippel

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein elev eleven elevar elevane (Nynorsk)
en elev eleven elever elevene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]