ener
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
ener m (bokmål), c (riksmål)
- tilfelle av tallet én
- person som er flinkere enn andre, den som er best i noe
Andre former[rediger]
- einar (nynorsk)
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ener | eneren | enere | enerne | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||