engel

Se også: Engel

Norsk

Wikipedia på bokmål: engel og Wikipedia på nynorsk: engel – leksikonoppføringer

Substantiv

engel m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

1. Et overnaturlig, ofte bevinget åndevesen. I jødisk, kristen, islamsk og parsisk tradisjon beskrevet som Guds tjenere og budbringere, men forekommer også i andre religioner.

Etymologi

Fra norrønt engill, fra gammelgresk budbærer (angelos), se også evangelium.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn, med sammentrekning i flertall)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein engel	engelen	englar	englane	(Nynorsk)
en engel	engelen	engler	englene	(Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

Overnaturlig, åndelig vesen; innen kristen, islamsk og parsisk tradisjon Guds tjener og budbringer

afrikaans: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) dansk: engel da(da) engelsk: angel en(en) esperanto: anĝelo eo(eo) fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) litauisk: angelas lt(lt)

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) spansk: ángel es(es) svensk: ängel sv(sv) tysk: Engel de(de) m

Dansk

dansk Wikipedia: engel – leksikonoppføring

Wikipedia ^da

Substantiv

engel

1. engel