engel

Fra Wiktionary
Se også: Engel

Norsk[rediger]

Commons Wikipedia på bokmål: engel og Wikipedia på nynorsk: engel – leksikonoppføringer

Substantiv[rediger]

engel m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. Et overnaturlig, ofte bevinget åndevesen. I jødisk, kristen, islamsk og parsisk tradisjon beskrevet som Guds tjenere og budbringere, men forekommer også i andre religioner.
    • Der låg han med høy til pute
      og gret på si ringe seng,
      men englane song der ute
      på Betlehems aude eng.
       
      – «Det lyser i stille grender», Jakob Sande

Etymologi[rediger]

Fra norrønt engill, fra gammelgresk budbærer (angelos). Se også evangelium.

Uttale[rediger]

Lyd (Oslouttale)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn, med sammentrekning i flertall)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein engel engelen englar englane (nynorsk)
engel engelen engler englene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.


Oversettelser[rediger]


Referanser[rediger]


Dansk[rediger]

Commons Wikipedia på dansk: engel – leksikonoppføring

Wikipedia da

Substantiv[rediger]

engel c

  1. engel