enke
Fra Wiktionary
Innhold |
[rediger] Norsk
[rediger] Substantiv
enke m (Bokmål), f (Bokmål/Nynorsk sideform), c (Riksmål)
- kvinne som har mistet mannen sin, ved dødsfall
- (typografi) siste linje i et avsnitt når denne består av bare enkelte tegn eller resten av et ord delt med bindestrek. Jfr. horunge
- Se også: Google enke (Bøker • Grupper • Akademisk • Nyhetsarkiv)
[rediger] Etymologi
[rediger] Andre former
- enkje (Nynorsk)
[rediger] Grammatikk
| Bøyning (regelrett) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ei enke | enka | enker | enkene | (Bokmål/Nynorsk sideform) |
| ei enka | enka | enkor | enkone | (Nynorsk sideform) |
| en enke | enken | enker | enkene | (Bokmål/Riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
[rediger] Se også
[rediger] Oversettelser
Kvinne som har mistet mannen sin ved dødsfall
typografisk uønskede avslutningstegn eller -ord