enkemann
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
enkemann m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- en mann hvis kone er død, og som ikke har giftet seg på nytt.
- Konge Olav 5. var en enkemann gjennom hans regjeringstid.
Etymologi[rediger]
Antonymer[rediger]
Avledede termer[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (uregelrett) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein enkemann | enkemannen | enkemenn | enkemennene | (nynorsk) |
en enkemann | enkemannen | enkemenn | enkemennene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |