ensomhet

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

ensomhet m og f (Bokmål), c (Riksmål)

  1. Om person, uten andre i nærheten.
  2. Om person, følelsen av å være forlatt av andre.
    •  Ak! blomstrer som i Gulistan,
       som Schiraz' Centifol!
       Dog søger Ingen eders Sted:
       I blomstre i den Eensomhed,
       hvorhen jeg er forjagt i Ban
       fra Folket, fra min Sol.
       
      Paa Sygelejet, Henrik Wergeland
  3. Om sted, et sted der mennesker ikke ferdes; ødemark.

Etymologi[rediger]

Fra ensom + -het.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(ei) ensomhet ensomheta Telles ikke (Bokmål)
(en) ensomhet ensomheten Telles ikke (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Se også ensom