ensomhet
Fra Wiktionary
Innhold |
Norsk [rediger]
Substantiv [rediger]
ensomhet m og f (Bokmål), c (Riksmål)
- Om person, uten andre i nærheten.
- Om person, følelsen av å være forlatt av andre.
- Ak! blomstrer som i Gulistan,
som Schiraz' Centifol!
Dog søger Ingen eders Sted:
I blomstre i den Eensomhed,
hvorhen jeg er forjagt i Ban
fra Folket, fra min Sol.
– Paa Sygelejet, Henrik Wergeland
- Ak! blomstrer som i Gulistan,
- Om sted, et sted der mennesker ikke ferdes; ødemark.
Etymologi [rediger]
Grammatikk [rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ei ensomhet | ensomheta | Telles ikke | (Bokmål) | |
| en ensomhet | ensomheten | Telles ikke | (Bokmål/Riksmål) | |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser [rediger]
Se også ensom
uten andre til stede
forlatt, venneløs
øde sted