enspråklighet

Fra Wiktionary

Innhold 1 Norsk (bokmål) 1.1 Substantiv 1.1.1 Antonymer 1.1.2 Grammatikk 1.1.3 Etymologi

[rediger] Norsk (bokmål)

Wikipedia

[rediger] Substantiv

enspråklighet

1. Det å være språkdyktig i kun ett språk.

[rediger] Antonymer

• flerspråklighet

[rediger] Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
en enspråklighet	enspråkligheten	enspråkligheter	enspråklighetene	(bokmål/riksmål)
ei enspråklighet	enspråkligheta	enspråkligheter	enspråklighetene	(bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

[rediger] Etymologi

Av enspråklig + -het.