enspråklighet
Fra Wiktionary
Innhold |
[rediger] Norsk (bokmål)
[rediger] Substantiv
enspråklighet
- Det å være språkdyktig i kun ett språk.
[rediger] Antonymer
[rediger] Grammatikk
| Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| en enspråklighet | enspråkligheten | enspråkligheter | enspråklighetene | (bokmål/riksmål) |
| ei enspråklighet | enspråkligheta | enspråkligheter | enspråklighetene | (bokmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
[rediger] Etymologi
Av enspråklig + -het.