enspråklighet

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk
Commons Wikipedia: enspråklighet – leksikonoppføring

Wikipedia

Innhold

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

enspråklighet m og f (Bokmål), c (Riksmål)

  1. Egenskapen å være språkdyktig i kun ett språk.
  2. Resultatet av å være enspråklig.

Antonymer[rediger]

Etymologi[rediger]

Av enspråklig + -het.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en enspråklighet enspråkligheten enspråkligheter enspråklighetene (Bokmål/Riksmål)
ei enspråklighet enspråkligheta enspråkligheter enspråklighetene (Bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]