enspråklighet
|
Wikipedia på bokmål/riksmål: enspråklighet – leksikonoppføring |
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
enspråklighet m og f (bokmål), c (riksmål)
- Egenskapen å være språkdyktig i kun ett språk.
- Resultatet av å være enspråklig.
Antonymer[rediger]
Etymologi[rediger]
Av enspråklig + -het.
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| en enspråklighet | enspråkligheten | enspråkligheter | enspråklighetene | (bokmål/riksmål) |
| enspråklighet | enspråkligheta | enspråkligheter | enspråklighetene | (bokmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser[rediger]
egenskap
|
|
resultat
|
|