enspråklighet
Fra Wiktionary
 |
Wikipedia: enspråklighet – leksikonoppføring |
Innhold |
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
enspråklighet m og f (Bokmål), c (Riksmål)
- Egenskapen å være språkdyktig i kun ett språk.
- Resultatet av å være enspråklig.
Antonymer[rediger]
Etymologi[rediger]
Av enspråklig + -het.
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| en enspråklighet | enspråkligheten | enspråkligheter | enspråklighetene | (Bokmål/Riksmål) |
| ei enspråklighet | enspråkligheta | enspråkligheter | enspråklighetene | (Bokmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser[rediger]
egenskap
resultat
