erobre

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

erobre (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. å innta og/eller underlegge seg landområder
    I 1864 erobret Preussen store deler av Sør-Jylland.

Etymologi[rediger]

Av er- + obre. Fra tysk erobern.

Uttale[rediger]

Lyd (Oslouttale)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Synonymer[rediger]

Avledede termer[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å erobre, erobra erobrar erobra har erobra erobr, erobre, erobra erobrande erobrast (nynorsk)


å erobre erobrer erobra har erobra erobr erobrende erobres (bokmål)


å erobre erobrer erobret har erobret erobr erobrende erobres (bokmål/riksmål)

Oversettelser[rediger]

Referanser[rediger]



Dansk[rediger]

Verb[rediger]

erobre

  1. erobre