ester

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk
Se også: Ester

Innhold

[rediger] Norsk (bokmål)

[rediger] Substantiv

ester m (Bokmål), c (Riksmål)

  1. (demonym) person fra Estland

[rediger] Andre former

[rediger] Bøyning

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en ester esteren estere esterne (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

[rediger] Beslektede ord

[rediger] Substantiv 2

ester m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. (organisk kjemi) Organisk forbindelse karakterisert ved at den er knyttet til en estergruppe, generelt skrevet -COO-R; får endelsen -at.
Personlige verktøy
Navnerom

Varianter
Handlinger
Navigasjon
Verktøy
På andre språk