ete
Fra Wiktionary
Innhold |
[rediger] Norsk
[rediger] Verb
ete
- spise (opp)
- gjøre avstand mindre
[rediger] Grammatikk
[rediger] Bøying
| Bøyning (sterk) | |||||||
| Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | ||
| å ete | eter | åt | har ett | bokmål | |||
| å ete/eta | et/eter | åt | har ete/eti | (nynorsk)
|
|||
[rediger] Språkbruk
[rediger] Eksempler
- et, drikk og vær glad
- ete opp alt i huset
- dyrene eter hverandre
- treverket er ett opp av råte
- han åt seg innpå konkurrenten