etterforskning
Norsk[rediger]
|
Wikipedia på bokmål/riksmål: etterforskning – leksikonoppføring |
Substantiv[rediger]
etterforskning m og f (bokmål), c (riksmål)
- Granskningsarbeide utført av politiet, vanligvis i forbindelse med lovbrudd eller mulige lovbrudd.
- Granskningsarbeide utført av privatetterforskere, ofte knyttet til forsvinningssaker, arvetvister og andre saker der et lovbrudd ikke nødvendigvis mistenkes.
Andre former[rediger]
- etterforsking (nynorsk)
- efterforskning (riksmål)
Etymologi[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| en etterforskning | etterforskningen | etterforskninger | etterforskningene | (bokmål/riksmål) |
| etterforskning | etterforskninga | etterforskninger | etterforskningene | (bokmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Ref: Norsk ordbank
Avledede termer[rediger]
- etterforskningsavdeling
- etterforskningskapasitet
- etterforskningsledelse
- etterforskningsleder
- etterforskningsmetode
- etterforskningsoppgave
- etterforskningsrapport
- etterforskningsstyrke
- kriminaletterforskning
- politietterforskning
Se også[rediger]
Synonymer[rediger]
Oversettelser[rediger]
Politiundersøkelser knyttet til mistenkte lovbrudd
|
|