ettermiddag

Norsk[rediger]

ettermiddag m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

(tidsregning) Den delen av dagen som varer fra middag til kveld.
En ettermiddag drog vi på tur.

Ettermiddagen var fin.

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt	‌
ein ettermiddag	ettermiddagen	ettermiddagar	ettermiddagane	(nynorsk)
en ettermiddag	ettermiddagen	ettermiddager	ettermiddagene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Del av dagen fra middag til kveld