ettermiddag
Fra Wiktionary
Innhold |
[rediger] Norsk
[rediger] Substantiv
ettermiddag m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)
- Den delen av dagen som varer fra middag til kveld.
- En ettermiddag drog vi på tur.
- Ettermiddagen var fin.
[rediger] Etymologi
[rediger] Uttale
[rediger] Bøyning
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein ettermiddag | ettermiddagen | ettermiddagar | ettermiddagane | (Nynorsk) |
| en ettermiddag | ettermiddagen | ettermiddager | ettermiddagene | (Bokmål/Riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
