eventyr

Norsk

Wikipedia på bokmål: eventyr og Wikipedia på nynorsk: eventyr – leksikonoppføringer

Substantiv

eventyr n (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

1. Fantasifull fortelling om mennesker, dyr og overnaturlige vesener; gjerne fortalt ved faste stilmessige trekk.
2. En serie med spennende/farefulle hendelser

   Brødrene Dal på nye eventyr

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
et eventyr	eventyret	eventyr	eventyrene	(Bokmål/Riksmål)
et eventyr	eventyret	eventyr	eventyra	(Bokmål)
eit eventyr	eventyret	eventyr	eventyra	(Nynorsk)
			eventyri	(Nynorsk sideform)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Avledede ord

• eventyrlig
• folkeeventyr
• kunsteventyr

Oversettelser

Fantasifull fortelling

dansk: eventyr da(da) n engelsk: fairy tale en(en), fairytale (en) fransk: conte de fées fr(fr) m

litauisk: nuotykis lt(lt) m spansk: cuento de hadas es(es) m tysk: Märchen de(de) n

spennende hendelser

dansk: eventyr da(da) n engelsk: adventure en(en)

tysk: Abenteuer de(de) n

Dansk

Substantiv

eventyr n

1. eventyr