evidens

Norsk

Substantiv

evidens m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

1. det å være evident
2. (vitenskapelig) belegg som tjener til å enten støtte eller gå imot en teori eller hypotese

Merknad til betydning (2): I dagligtalen brukes vanligvis begrepet bevis i denne betydningen. I vitenskapelig språkbruk skilles det imidlertid mellom disse, der evidens betegner konklusjoner ut fra observerte data (se empiri) og bevis er noe man utleder rent matematisk eller ved hjelp av formallogikk.

Grammatikk

Denne sida inneholder grammatikk som er hentet fra Norsk ordbank. Vennligst sjekk at opplysningene er korrekte. Når bøyningen(e) er verifisert kan merket {{ordbank|NY}} erstattes med {{ordbank|OK}}.

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein evidens	evidensen	evidensar	evidensane	(Nynorsk)
en evidens	evidensen	evidenser	evidensene	(Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

betydning 2

engelsk: evidence en(en)