falskhet

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

falskhet m og f (Bokmål), c (Riksmål)

  1. Egenskapen å være falsk.
  2. Resultatet av å være falsk.

Etymologi[rediger]

Fra falsk + -het

.

Antonymer[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en falskhet falskheten falskheter falskhetene (Bokmål/Riksmål)
ei falskhet falskheta falskheter falskhetene (Bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]