far

Se også: Far

Norsk

Substantiv

far m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

1. (familie) mann som har barn

   Jeg må spørre far min om lov.

2. opphavsmann til noe

   Gregor Mendel regnes som genetikkens far.

   Den som fisen først blir var, det er fisens rette far

3. forfader

Andre former

fader

Grammatikk

Bøyning (uregelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein far	faren	fedrar	fedrane	(Nynorsk)
en far	faren	fedre	fedrene	bokmål/riksmål
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer

• pappa

Oversettelser

mann som har barn

afrikaans: vader af(af) dansk: far da(da), fader da(da) engelsk: father en(en) gresk: πατέρας el(el) (patéras) m nordsamisk: áhčči se(se)

portugisisk: pai pt(pt) m spansk: padre es(es) m svensk: far sv(sv) c, fader sv(sv) c tysk: Vater de(de) m

Opphavsmannen til noe

spansk: padre es(es) m

Forfader

afrikaans: vader af(af)

spansk: padre es(es) m

Se også

• mor

Substantiv

far n (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

1. sted hvor mange ferdes, tråkk, dyretråkk
2. løp, lei

Dansk

Substantiv

far c

1. far

Etymologi

Fra norrønt faðir, fra urgermansk *fadēr, fra urindo-europeisk *ph₂tḗr («far»).

Synonymer

• fader

Engelsk

Adverb

far (komparativ farther, superlativ farthest) eller far (komparativ further, superlativ furthest)

1. langt; langt borte
2. mye mer
3. avgjort

Adjektiv

far (komparativ farther, superlativ farthest) eller far (komparativ further, superlativ furthest)

1. fjern; langt borte
2. vanskelig

Svensk

Substantiv

far c

1. far, kortform av fader

Uttale

• Lyd

  

  Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).