fart

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

fart m og f (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. (fysikk) hastighet; hvor lang strekning man tilbakelegger per tidsenhet, symbol v
  2. (mer dagligdags, allment) Hvor fort noe skjer; il, fei
    Var det noe fart på festen i går, da?
    Det var ikke akkurat mye fart i Askeladden!
  3. (trafikk) (mest i sammensatte ord) ferdsel
    Den norske skipsfarten fikk et stort oppsving etter krigen.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(ei) fart farta Telles ikke (Bokmål/Nynorsk)
ei fart farta farter fartene (Bokmål/Nynorsk)
(en) fart farten Telles ikke (Bokmål/Riksmål)
en fart farten farter fartene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Avledede termer[rediger]

Oversettelser[rediger]

Verb[rediger]

fart (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. Imperativ av farte. (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)
  2. Perfektum partisipp av fare. (Bokmål/Riksmål)



Engelsk[rediger]

Substantiv[rediger]

fart (flertall: farts)

  1. promp

Verb[rediger]

to fart (tredje person entall presens farts, presens partisipp farting, preteritum og perfektum partisipp farted)

  1. Å prompe