fart
Fra Wiktionary
Innhold |
[rediger] Norsk
[rediger] Substantiv
fart m og f (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)
- hastighet; hvor lang strekning man tilbakelegger per tidsenhet, symbol v
- (mer dagligdags, allment) Hvor fort noe skjer; il, fei
- Var det noe fart på festen i går, da?
- Det var ikke akkurat mye fart i Askeladden!
- (trafikk) (mest i sammensatte ord) ferdsel
- Den norske skipsfarten fikk et stort oppsving etter krigen.
[rediger] Grammatikk
| Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ei fart | farta | Telles ikke | (Bokmål/Nynorsk) | |
| ei fart | farta | farter | fartene | (Bokmål/Nynorsk) |
| farti | (Nynorsk sideform) | |||
| en fart | farten | farter | fartene | bokmål/riksmål |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
[rediger] Avledede ord
[rediger] Oversettelser
Tilbakelagt strekning per tidsenhet
|
dagligdags om tempo
kommersiell ferdsel
- Oversettelsene nedenfor trenger å bli sjekket og satt inn under riktig betydning. (Hjelp)
[rediger] Verb
fart (bokmål, riksmål)
- Perfektum partisipp av å fare.
fart (bokmål, nynorsk, riksmål)
- Imperativ av å farte.