farve
Fra Wiktionary
Innhold |
[rediger] Norsk
farve m (Bokmål), c (Riksmål)
[rediger]
farve
- Den spektrale sammensetningen av synlig lys
- Mennesker og fulger kan oppfatte farver.
- Et bestemt utvalg av synlig, spektralt lys, oppfattet eller gitt navn som en klasse.
- De fleste språk i verden har navn på farvene sort, hvit, grønn og rød.
- Har du virkelig grønn farve på øynene?
[rediger] Andre former
- farge (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)
[rediger] Grammatikk
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| en farve | farven | farver | farvene | (Bokmål/Riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
[rediger] Oversettelser
farge — se farge
[rediger] Verb
farve (Bokmål/Riksmål)
- gi noe (en annen) farve
- Har du farvet håret?
[rediger] Grammatikk
| Bøyning (regelrett) | |||||||
| Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | ||
| å farve | farver | farva | har farva | farv | farvende | (Bokmål) | |
| å farve | farver | farvet | har farvet | farv | farvende | (Bokmål/Riksmål) | |
[rediger] Andre former
- farge (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)
[rediger] Oversettelser
farge — se farge
[rediger] Dansk
[rediger] Substantiv
farve c
[rediger] Verb
farve
