fengsel

Norsk

Substantiv

fengsel n (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

1. Bygning eller sted hvor man tilbringer en tid for å sone alvorlige forbrytelser.

   Det er ett fengsel i byen.

2. Straff som innebefatter frihetsberøvelse, tilbringes i fengsel (1).

   Han ble dømt til fem års fengsel.

3. Et hvilket som helst avsperrende element.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
et fengsel	fengselet	fengsler	fengslene	(Bokmål)
et fengsel	fengselet	fengsel	fengsla	(Bokmål)
eit fengsel	fengselet	fengsel	fengsla	(Nynorsk)
			fengsli	(Nynorsk sideform)
	fengslet			bokmål/nynorsk
For genitiv av substantiv, se eieform.

Avledede ord

• fengselscelle
• fengselsdom
• fengselsstraff
• kvinnefengsel
• ungdomsfengsel

Oversettelser

Bygning eller sted hvor man soner dom

engelsk: jail en(en), prison en(en) spansk: cárcel es(es) f, prisión es(es) f, penitenciaría es(es) f

svensk: fängelse sv(sv) n

Straff som innebefatter frihetsberøvelse

engelsk: prison en(en)

svensk: fängelse sv(sv) n

Et hvilket som helst avsperrende element

engelsk: prison en(en)