finale
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
finale m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- Siste kamp i en konkurranse, særlig innen idrett; avgjør hvem som vinner hele konkurransen.
Uttale[rediger]
Etymologi[rediger]
Hyponym[rediger]
cupfinale, delfinale, kvartfinale, semifinale
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein finale | finalen | finalar | finalane | (nynorsk) |
finale | finalen | finaler | finalene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser[rediger]
siste kamp i utslagsturnering
Referanser[rediger]
- «finale» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «finale» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).